LITTERATUR OG TEKSTKOMPETANSE

                                                            "Study by MC Quinn


                                          LITTERATUR I NORSKFAGET

Med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 kom de grunnleggende ferdighetene inn som mål i alle fag, og i 2008 trådte en justert læreplan i norsk i kraft.  Bakgrunnen for endringene var behovet for å styrke leseopplæringen og å tydeliggjøre utvikling av leseferdigheter og lesestrategier i grunnskolen. Direktoratet varsler nye læreplanmål knyttet til skriving i norskfaget, og etter planen vil de nye kompetansemålene gjelde fra høsten 2012 Læreplan

Når vi på ungdomstrinnet tar imot en gruppe nye 8.klassinger, møter vi elever som er motivert og spent på alt som er annerledes enn på barneskolen, vi har et godt utgangspunkt for positivt samarbeid! Siden regelen er at man følger de samme elevene gjennom de tre årene de går i ungdomsskolen,har vi alle muligheter til å etablere en god skrivekultur og bygge opp ferdighetene i faget fram mot de kravene som settes til måloppnåelse etter 10.trinn. I min 8.klasse finnes elever som har fellestrekk med elevene fra alle de tre klassene på Drabantbyskolen og Byskolen i Penne 2006 samlet i en og samme storgruppe (53 til sammen), inkludert sju minoritetsspråklige elever.  Spennet når det gjelder leseinteresser er stort, og elevenes skrivekompetanse varierer sterkt.

Norskundervisningen i litteratur har,som nevnt hos Skaftun og i forelesning, tradisjonelt fulgt et historisk forløp fra norrøn tid til samtidslitteratur Elevene har mye kunnskap i bunnen når man starter arbeid med norrønt, og det faller videre naturlig å arbeide med folkediktning. Dette er et takknemlig tema som utgangspunkt for lesing og skriving og til å etablere et trygt klassemiljø med rom for muntlige framføringer, gode klassesamtaler og publikasjoner av eget arbeid.  Alle liker å fortelle historier, de liker å bli fortalt for, lest høyt for og de liker å dramatisere eventyra. Utfordringen kommer når de selv skal begynne å skrive, men det å skrive egne eventyr, modernisere gamle eventyr eller lage nye, fungerer oftest godt. Her kan man legge grunnlaget for samarbeid om vurderingskriterier og etablere et forståelig språk for fremovermeldinger og respons som elevene kan bygge videre på. En bevisstgjøring av fortellerspråket i eventyr og små fortellinger kan gi elevene nyttige verktøy inn mot videre skjønnlitterære arbeid ( Smidt 2010)  Bilder og/eller musikk er gode startere for kreativ skriving og gode samtaler, og å lytte til høytlesing av ulike tekster"med blyanten i hånda" er en god metode/innfallsvinkel til oppfølgende drøfting og skriving.

Etter en serie forelesninger av S.Nome om betydning av lesing i videste forstand, har vi hver dag ei leseøkt på en halv time. Elevene har fram til nå lest skjønnlitteratur, enten romaner eller noveller og utdrag. Målet har vært å motivere til leseglede og leselyst så den gode leseopplevelsen har stått i sentrum for valg av bøker og tekster. Det har vært en utfordring å veilede og foreslå bøker som passer for den enkelte elevs interesser og nivå lesestrategier Etter hvert vil fokus legges på sakprosa og lesing av fagtekster.

Man nikker gjenkjennende når man leser det elevene i Drabantbyskolen og Byskolen hos Penne sier om sine erfaringer og opplevelser av Kiellands Karen og Skrams Karens jul, og om arbeidet med Ibsens Et dukkehjem og Vildanden og Bjørnsons Synnøve Solbakken. Dette er blant tekster som gjennom årene har blitt lest og arbeidet med i litteraturtimene på ungdomstrinnet. Disse novellene og dramaene har vært gjenstand for lesing, nærlesing, samtaler, dramatisering og utgangspunkt for flere typer oppgaver med godt læringsutbytte hos elever med ulike faglige forutsetninger. Det er sammenfallende med egne erfaringer at disse tekstene appellerer til elevene, også minoritetsspråklige elever, og at de er aktuelle i dag. I disse tekstene finnes flere tema som kan holdes opp mot tema i samtidslitteraturen

Penne skriver om litteratur og litteraturundervisning i et mediesamfunn (Penne:18) Elevene tilbringer mye tid foran fjernsyn- eller PC- skjermen. Nettopp derfor må vi tro at arbeidet med å lese skjønnlitteratur og snakker om litterære tekster utvikler elevenes kunnskap og forståelse for både fiktive og virkelige opplevelser både i litteratur og den virkelige verden. Som Skaftun sier i sin bok Litteraturens nytteverdi er behovet for øvelse, gode språklige verktøy og bevisstgjøring viktig for at elever skal kunne utvikle god tekstkompetanse i norskfaget tekstkompetanse

Læreverket Kontekst er laget etter LK06 og har et rikt utvalg av samtidstekster også av yngre forfattere i tillegg til de klassiske tekstene. Ett av målene i Læreplanen etter 10.trinn er å presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv. Våre 10.klassinger har akkurat startet arbeidet med dette. Oppgaven er å lese en samtidsroman og sammenligne denne med noe av det vi har arbeidet med fra litteraturhistorien; tema, handling, budskap, språk eller romanens personer. Produktet skal være leselogg, en muntlig framføring og en skriveøkt på skolen. Noen av elevene har allerede ideer til oppgaven sin. Elevene er vant til å forholde seg til kjennetegn ved måloppnåelse, og de har også denne gangen deltatt i utarbeidelsen av vurderingskriteriene for oppgaven. Detter styrker tolkningsfellesskapet og øker bevisstheten om egen læring. Lærerne på trinnet samarbeider også om vurderingen ved bytte besvarelser seg imellom og lytte til framføringene på tvers av klassene. Reliabilitet i vurderingen krever et tolkningsfellesskap, og man har her søkt å tilstrebe validitet ved å utarbeide kriterier som er like. Både lærere og elever er klar over hvilke ferdigheter som skal testes både når det gjelder språk, form og innhold tolkningsfellesskap

Norsk er et sentralt fag for elevenes identitetsutvikling, kulturforståelse og dannelse; for forståelsen av kulturbegrepet i videste forstand. Målene for norskfaget i KL06 er ganske annerledes formulert enn i L97. Der sto det klart hva elevene skulle lese, erfare og bli kjent med i faget, men ikke noe om hva de skulle forstå, være i stand til etter å ha lest eller hva de skulle arbeide med videre. Nytt i KL06 var at målene beskriver kompetanse/læringsutbytte etter bestemte årstrinn, og refleksjon over språk og innhold står sentralt i denne læreplanen.

Diskusjonen om hva dannelse er har fått ny aktualitet de siste årene. Dannelse og kompetanse kan sies å være to sider av samme sak: det handler om det vi vet, men også om det vi gjør. Det handler videre om refleksjon som en kontinuerlig prosess hos både elever og lærere.  Elevene skal oppøve ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i tekstkultur på en kvalifisert måte dannelse

Samtidig har det foregått en liknende diskusjon om begrepet litteracy.  Begrepet rommer mer enn å lese i snever forstand. Litteracy kan defineres som det metaspråket vi alle trenger for å kunne tolke og forstå både litteratur, film og den verden vi lever i (Penne:16) Man kan snakke om betydningen av å kunne bevege seg i tekster og å sette tekster i bevegelse. Det legges også vekt på å kunne reflektere og kritisk drøfte egne og andres tekster ( Smidt 2010) Dette forutsetter at elevene får verktøy i form av språk og trening i vurdering av egne og andres ytringer. Vi må opparbeide en kultur der det blir vanlig at tekster diskuteres i klassen eller publiseres på en eller annen måte. Det er et bredt spekter av tekster av alle slag som omgir barn og unge som vokser opp, og gjennom norskfaget har man et stort ansvar når det gjelder å bidra til at elevene kan orientere seg i mangfoldet av tekster og få mulighet til opplevelse.

Bare norskfaget har krav om at de grunnleggende ferdighetene skal peke ut over selve faget. Det er også det faget som tilsammen har flest timer på planen.

                                                                  erin kohlenberg