DIGITAL KOMPETANSE

                       http://farm3.static.flickr.com/2296/2477396306_db76f0f69c.jpg

DIGITAL KOMPETANSE

Å kunne lese, å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig og å kunne regne er sentrale grunnleggende ferdigheter. Den femte grunnleggende ferdigheten er å kunne bruke digitale verktøy

Barn og unge bruker i dag stadig mer tid på omgang med digitale medier som Internett, Web, mobiltelefoni og dataspill. Elevene har tilegnet seg et mangfold av digitale ferdigheter, primært utenfor skolen. (Liestøl, Fagerjord og Hannemyr 2009:103)

Det er en utfordring for oss lærere å bygge videre på elevenes ferdigheter i det faglige arbeidet. Hildegunn Otnes sier i sin forelesning at vi som norsklærere ikke trenger å være ekspert eller bruker av alle de ulike sosiale mediene. Men vi bør ha kjennskap til dem, kunne stille faglige relevante spørsmål og være bevisste i et tekstfaglig perspektiv og kunne bygge bro mellom fritidstekstene og skoletekstene. Vi kan ta i bruk den uformelle kunnskapen elevene har og søke å plassere den inn i en faglig sammenheng slik at de ser at denne ikke bare trenger å brukes til underholdning, men også til læring i en faglig sammenheng.

Å lære elevene god praksis er en annen stor utfordring. Elevene har som nevnt i stor grad en grunnleggende kompetanse, men de trenger veiledning i å utvikle evnen til å søke og bruke kunnskap, løse problemer og foreta etisk riktige valg, dvs innsikt i hva som trengs for å utføre de oppgavene som pålegges dem. Otnes kaller denne digitale kompetansen literacy, digital dannelse. Hoem og Schwebs deler literacy-begrepet i digital dugelighet, digital kyndighet og digital dannelse ( Hoem og Schwebs 2009)

Hva er norskfaglig digital kompetanse? For meg som norsklærer er det aktuelt å se på den digitale dimensjonen i fagplanen for mitt fag. Hva er spesifikt når det gjelder de digitale ferdighetene? Er det digitale et mål i seg selv eller er det snakk om verktøy for å nå et annet mål? Hva sier verbene som er brukt i omtalen av det digitale? For norskfaget står det i læreplanen: å produsere, komponere, kritisk vurdere, mestre nye tekstformer (Otnes 2009)

Hvordan kan vi så anvende sosiale medier og digitale tekster i klasserommet?

Elevene mine liker skrivestafetter. De har skrevet videre på ferdige startere og på innledninger de selv har laget. De har skrevet sammen på tekster der for eksempel bestemte ord og begrep, gitte situasjoner eller hendelser må være med. Her viser de aller fleste stor innsats og iver, men en hindring har blant annet vært at håndskriften iblant kan være vanskelig å tyde for andre lesere. Ved samskriving på skjerm er dette problemet borte, og det synes etter hvert lettere for de svakere elevene å kunne bidra med et innslag i teksten. Et viktig poeng, nesten et høydepunkt i arbeidet, er når den endelige teksten leses høyt og kommenteres av klassen. Metoden utvikler fortellerevne og skriveglede hos mange, og skrivegruppa velger fra gang til gang hvem som får æren av å lese sluttproduktet høyt.  Dette faller sammen med det Hoem og Schwebs skriver om å komme til orde for den enkelte og å kunne gjøre noe kollektivt. Prosessorientert skriving eller samskriving på skjerm der elevene sitter sammen og snakker med hverandre, hjelper hverandre, utfyller hverandre og lager en felles tekst er også god bruk av digitale verktøy og en arbeidsform som løfter lese- og skrivekompetansen. For at dette skal være effektivt bør man ha korte tidsfrister, delinnleveringer, skriving av arbeidslogg og gjerne småtester underveis i arbeidet (Harboe 2008:65)

Etter hvert vil vi arbeide med hypertekstualitet og multimodalitet, altså sammensatte tekster, ett av de fire hovedområdene i læreplanen. Her har man som lærer og veileder en unik mulighet til å tilrettelegge for enkelteleven. Ved enkle tilpasninger kan alle få muligheten til å bidra inn i teksten, for eksempel  bilder, illustrasjoner og lyd. Vi har også så vidt startet arbeidet med å lage nettavis, et godt eksempel på sammensatt tekst.

Og vi lærte sammen, åttendeklassingene mine og jeg, da en ung kollega underviste oss om hvordan vi kunne lage en glogg! Alle elevene har lest ei bok, og tiden var inne til å presentere boka for hverandre. Sammen ble vi enige om hva som skulle være med i presentasjonen: Bokas tittel, forfatter og kort forfatterbiografi, noen ord om handling, språk og virkemidler og litt om egen leseopplevelse. Det ble noen spennende læringsøkter. Elevene tok det meste, som forventet, mye raskere enn meg, og de laget glogger med fine illustrasjoner og lenker til bilder og med stikkord til muntlig framføring om innhold, arbeidsprosess og leseopplevelse. De var tydelig motivert for arbeidet, og alle viste engasjement og interesse for læring.

Web 2.0 representerer en deltakerkultur i forhold til Web1.0`s forbrukerkultur. Det som kjennetegner Web 2.0 er interaktivitet og åpenhet (Harboe 2008) Dette betyr alle kan skrive og alle kan lese det som blir skrevet i digitale tekster på sosiale medier på Internett, eksempler er Facebook, Twitter, You Toube, Myspace og Wikipedia

Det er mange ulike oppfatninger knyttet til sms- og chattespråk. Forskning har vist at det er en viss sammenheng mellom chattekompetansen hos ungdommer og deres generelle lese- og skrivekompetanse.  Det hevdes at det ikke er så stort avvik i forskjellen på sms-språket og normalspråket, og at ungdommer som behersker dette har høyere lese- og skrivekompetanse enn de som ikke gjør det (Kjøl Wiig) Det er også interessant å lese det H. Otnes skriver om lærere som har utnyttet dette ved å ta utgangspunkt i reelle sms-meldinger og laget undervisningsopplegg rundt disse. Metoden kan brukes i arbeid med grammatikk: for eksempel ordklasser, setningsbygging og setningsanalyse og som utgangspunkt for å skrive fortellinger. En annen metode er å bruke malen fra Facebook-sider eller blogg for å fremstille fiktive personer, eks forfattere eller romanfigurer, og også lage fiktive samtaler mellom forfattere.

PLN er forkortelse for ulike personlige læringsnettverk der lærere kan dele erfaringer, tanker og refleksjoner. Via Twitter, Facebook, blogger, slideshare, etc får man tilgang til personer, kunnskap og informasjon fra mange hold. Mange finner dette svært verdifullt.

Min digitale kompetanse kan plasseres i vurderingsrubrikken “under utvikling”. Jeg jobber på It`s learning, vår LMS, der jeg legger ut arbeidsplaner og oppgaver, vurderer og kommenterer innleveringer, deler faglige ideer og opplegg, fører fravær og merknader, legger ut referater, skriver meldinger; jeg kommuniserer med elever og kolleger. Mye av kommunikasjonen med foresatte foregår via mail, det samme gjelder kommunikasjon med ledelsen ved skolen. Og i forbindelse med dette studiet strever jeg med å tilegne meg de praktiske dataferdighetene for bloggskriving.

Gjennom arbeidet med dette innlegget har jeg absolutt lært mye om digitale verktøy og digital kompetanse. Jeg støtter meg til det som er sagt innledningsvis i teksten at vi som norsklærere ikke trenger å være ekspert eller bruker av alle de ulike sosiale mediene, men vi  bør ha kjennskap til dem, kunne stille faglige relevante spørsmål og være bevisste i et tekstfaglig perspektiv og kunne bygge bro mellom fritidstekstene og skoletekstene. Det mener jeg at jeg nå kan!

Bruk av digitale verktøy er en del av alle fagplaner, men de bør ikke bli viktigere enn det faglige innholdet. I læreplanen står det:… bruk av digitale verktøy, ikke at disse er kunnskapsgrunnlaget i seg selv. Verktøy er som penn og papir, ikke faglig innhold.

Og det finnes ikke verktøy som kan erstatte den daglige dialogen og den menneskelige  kontakten mellom lærer og elev.

                                     http://farm3.static.flickr.com/2635/3985359057_eec56396d8.jpg