VURDERING FOR LÆRING
- i felles forståelse av måloppnåelse
Med Kunnskapsløftet i 2006 kom arbeid med de grunnleggende ferdighetene og ikke minst betydningen av sammenhengen mellom læreplanmålene og vurderingsformer i fokus, og vurdering for læring er i dag et etablert begrep i skolen. Vurdering har tradisjonelt sett vært isolert fra planlegging, læring og undervisning, men dette er nå en integrert del av hele læringsforløpet. Udir.no - Nettside om vurdering for læring.
Vurdering innebærer i dag mye mer enn den summative vurderingen i form av sluttkarakter ved eksamen, ved endelige innleveringer og evaluering av ferdigstilte prosjektarbeid. Og en tilbakemelding på en norsktekst som: ”Greit språk, ok innhold” ligger heldigvis langt tilbake i tid.
Noe av det som er mest utfordrende, spesielt på ungdomstrinnet, er å formidle glede over å tilegne seg kunnskap og å gjøre læring og skolearbeid meningsfylt. Mange ungdommer mangler indre motivasjon og har liten vilje til å lære. Det er et mål i seg selv å bevisstgjøre elevene i forhold til deres egen læring; hva de skal lære, hva poenget er med å lære, hvordan de skal vise hva de har lært og hva de blir vurdert i, og ikke minst, hvordan de kan forbedre seg der de ikke når opp. Forskning har vist at løpende vurdering og tett oppfølging påvirker elevenes læringsutbytte og fremmer læring www.skolenettet.no/vurdering
Vurdering underveis i arbeidet med en oppgave, både skriftlig og muntlig respons, er en faktor som i høy grad kan bidra til økt motivasjon og til å fremme læring. Og tilbakemeldingen bør skje så fort som mulig. Responsen må være basert på målet, og læreren må informere klart og tydelig om hva som må forbedres for å nå kompetansekravet.
Ved å operasjonalisere læreplanmålene, bryte ned til delmål og bruke tid på å forklare kompetansekravene, kan man skape forståelse for graden av måloppnåelse hos den enkelte elev. Flere mindre oppgaver på veien mot et overordnet mål skaper større mulighet for læring hos de fleste. Det blir også et mer overkommelig arbeid for læreren å gi rask tilbakemelding på arbeider av mindre omfang.
Videre har egen erfaring vist at når elevene utarbeider vurderingskriteriene for et tema sammen med læreren, vil de bedre forstå hvor langt de har kommet når det gjelder måloppnåelse i faget. Det har vist seg at det er gunstig å starte med å samarbeide om kriterier for muntlige presentasjoner og så føre videre over til større og mindre skriftlige arbeider. Dette vil også bidra til utvikling av elevenes kapasitet til egenvurdering og selvinnsikt over tid. Elevene våre har gjennomført ulike arbeidsoppgaver der vi har brukt tilbakemeldingsskjema som ble utarbeidet i fellesskap, og vi arbeider stadig med å finne gode oppsett. Følgende skjema ble for eksempel brukt ved to skriftlige oppgaver i høst: Novellekriterier[1].doc, Observasjonsskjema.docx
Formativ vurdering er en prosess som krever en klar bevissthet hos læreren, en prosess der læreren kan skaffe seg oversikt over hvorvidt elevene har forstått det som skal læres. Forskning har vist at elever kan oppnå gode resultater uten å ha de ferdigheter som trengs, uten å ha forståelse og oversikt over helheten i et emne. ”Det er bare gjennom formativ vurdering man vet om undervisningen er blitt til læring!” Dylan Williams
Hei, og takk for et godt innlegg!
SvarSlettJeg kjenner igjen det du skriver om læringsgleden. Også i vg. skole har jeg erfart at det mest utfordrende er “å gjøre læring og skolearbeid meningsfylt”. Selv er jeg tvilende til om dagens evalueringsfilosofi er løsningen på det problemet. I verdidebatter er elevene ofte normetikere. Det er nok vi middelaldrende lærere samt læreplanutformerne som er nytte- og konsekvensorienterte. Jeg tror ikke elevene først og fremst tenker på karakterene på vitnemålet den første skoledagen. Derimot er de oppegående, orienterte samfunnsborgere som har lyst til å bidra med noe for andre og som jeg tror lett kan gjennomskue den overordnede ytre målstyringa. Forresten, det er kanskje et sunnhetstegn om de ikke vil internalisere målene som sine egne….
Den emosjonelt styrte indre motivasjonen og læringsviljen er det nok vanskelig for tenåringen å vise oss voksne mens han samtidig forventes av vennekulturen å være i opposisjon ovenfor oss lærere. Dessuten er nok skolen i manges øyne en venteanstalt før det virkelige livet tar til.
• Kan det være aldersforskjellene som gjør det vanskelig å oppnå idealet om veiledende lærer og selvstyrt elev?
• Burde vi brukt gruppelæring i større utstrekning?
Jeg tror lærerens anledning til å påvirke elevenes motivasjon er å variere konteksten vi plasserer undervisningen i. Større tverrfaglige lærings- og vurderingsoppdrag utenfor skolens fire vegger er motivasjonsdrivende i seg selv både for lærer og elev. Jeg har mest erfaring med mindre oppdrag som å bruke én dag i rettssalen, bedriftsbesøk, ekskursjoner eller annet og resten av uka til forarbeid og dokumentasjon med de ulike faglærerne. Så lenge vi benyttet læreplanene i Reform-94 gikk dette greit, men jeg har opplevd den tverrfaglige konteksten litt mer problematisk etter 2006.
• Har du som norsklærer noen tverrfaglige undervisningsmetoder du kan dele med oss?
• Jeg er også interessert i å høre om norsklæreres eventuelle erfaringer med elevbedrifter/ungdomsbedrifter.
Jeg synes også dette er et velskrevet og gjennomtenkt innlegg. Den nye kunnskapen om vurdering har gjort det mulig å se forbedringspotensiale i mye av undervisningen som vi gjennomfører. Takk for at du deler ressurser fra egen undervisning også!
SvarSlettHei og takk for sist!
SvarSlettFørst vil jeg si at du bruker et lett og forståelig språk, skriver presist og har fått med de viktigste aspektene i vurdering for læring.
Du har ikke bare teoretisk forståelse av begrepene, men viser også til reelle eksempler. Jeg liker spesielt hvordan du trekker inn egen erfaring på ungdomstrinnet. Det gjør det enklere for oss som ikke har denne erfaringen å forstå vurderingsproblematikken dere i undgomsskolen står ovenfor.
Sitatet du har valgt til slutt sier jeg meg helt enig i!
:-)